Reisebrev Mont Elbrus 5642moh:    24.07.2010 - 04.08.2010     

Elbrus er Europas høyeste fjell 5642moh. Fjellet ligger i Kaukasus på grensen til Georgia.

Planlagt alt selv uten bruk av guide, men engasjerte pilgrim toures til å ordne med de fleste papirer og transport til og fra

flyplassen.

Forbredelser før avreise i "tur kjeller`n"

På vei fra flyplassen til Azau en kjøretur på 4timer

Cheget

DAG 1 24/7

Da er jeg vel fremme i Azau Village som ligger ved foten av Elbrus. Det har vært en lang dag. Jeg sto opp kl 03:00 i natt og resite til Gardemoen og videre til Stockhom--> Moscow--> Mineralnye Vody og videre med bil i 4 timer før jeg ankom Azau Village. Alt har gått så og si knirkefritt, bortsett fra at jeg nesten ikke rakk flyet til Mineralnye Vody pga. forsinkelse fra Sverige. Jeg hoppet i en Taxi, ga han en neve med penger og han kjørte det han greide for å komme over til innenlands flyplassen. Vi løp inn og han ordnet så jeg kom rett på riktig innsjekk, og rakk det da akkurat i tide. Jeg kan også legge til at det var 41 grader når jeg ankom Moscow!

Mineralnye Vody: Etter litt om og men fant jeg rett sjåfør. Det så ut som en flokk med hyener på utsiden av flyplassen med taxisjåfører og når jeg spurte om de visste hva jeg het, ettersom jeg har bestilt transport, så prøvde de seg på flere forskjellige navn bare for å få meg med i bilen. Men etterhvert dukket det opp en eldre kar som hadde papirene mine i orden, også ble det 4 spennende timer med racing i kassebil. Bilen som jeg ble hentet i var noe transit lignende. Jeg la meg baki for å forsøke å få litt søvn, men det var ikke lett fordi veiene var ikke akkurat bra for å si det sånn. Med en på 60+ bak spakene med hode som en 18 åring, kan jeg love at dette var mer en spennende. Spesielt når han begynnte å kjøre side om side på de svingete veiene med en som han kjente. De ringte hverandre hele tiden og spilte 90 tall disco på full guffe. Må si jeg var glad da vi ankom Azau.

Toppen av Cheget 3461moh

Markedsplassen i Cheget

DAG 2 25/7

I dag har jeg registrert meg hos fjell-redningstjenesten og fått en kontaktperson som ordner med gass og værmelding når jeg trenger det. Har vært på aklimatiseringstur til Cheget mountain 3461moh. Det er godt og endelig være i gang etter så lang planlegging av turen.

Jeg har også blitt kjent med et par nordmenn i dag, Svante og Britt. Svante driver eget guidefirma med turer til Grønland, Sydpolen og Nordpolen. Han har jobbet sammen med Børge Ausland i mange år. Britt har vært aktiv hundekjører i mange år og ble kåret til årets villmarking 2007. Hun har også vært på både Nor og Sydpolen!

Nå er de her for Elbrus med Svante som Guide + en lokal guide. Kjempekoselige folk..:)

I dag fant de en dame som holdt på å gå seg bort på toppen av Elbrus, hun var hvistnok litt forfjamset og veldig sliten og desorientert. Det sammen med tåke og vind kunne betydd at hun hadde hatt en kald kald natt i møte hvis ikke guiden hennes hadde funnet henne. Fjellet er teknisk enkelt, men det tiltrekker seg dårlig vær og det kombinert med høyde er ikke det alltid like bra.

The Barrels 3700moh

DAG 3 26/7

Har tatt gondolheiser og en skiheis for å komme opp til Garabashi 3700moh i dag, og her er The Barrels(tønnene) som er base camp. Her er det mye søppel og skrot. Jeg skal ikke flytte opp hit enda, men har vært på en aklimatiseringstur til Priut 4100moh. Har vært der i dag og reiste ned igjen for siste natt på hotellet for å trekke tykkere luft en natt til før jeg begynner å forflytte meg oppover i fjellet. De andre jeg ble kjent med flytter opp til barrels i morgen, men de har også vært her en dag lenger en meg.

Var ute en luftetur i går kveld og da kom det en gammel mann som hadde fått i seg litt for mye av det gode, det var bare så vidt han klarte å finne veien inn porten til verkstedet sitt, og det er godt gjort når det er 5 meter mellom portene. Fyll og fanteri er en ganske vanlig del av hverdagen her ettersom sprit nesten er billigere en vann! Det spiller tydeligvis ingen rolle hvilken dag det er, for når jeg gikk til frokost dag lå det en og sov i trappa... Dette var ikke en av de lokale, men en som hadde feiret at han hadde vært på toppen av Elbrus. I løpet av natten ble han frastjålet en kniv og en hodelykt.

Så langt bare koser jeg meg og alle mine forventninger om russland er så langt blitt til det bedre, folk er stort sett hyggelige og det er billig å leve her. Nå er det tornenvær, men været ser lovende ut fremover.

Foten av breen 3400moh

DAG 4 27/7

Bestemte meg i går kveld for at jeg ikke vil benytte meg av taubanene til selve oppstigningen. Det føles bare ikke riktig å bli fraktet opp fra 2500moh til 3700moh uten å forbrenne en eneste kalori! Da første bestigningen ble gjort her i 1874 fantes det da ingen taubaner her... De måtte gå for egen maskin. Så det jeg da har gjort er å pakke alt jeg trenger for 10 dager. Dvs: mat, telt og alt det andre utstyret jeg skulle trenge. Jeg tråkket meg sakte opp i steinura, for det gjelder å holde pulsen så lav som mulig hvis jeg skal ha noen sjanse lenger opp i fjellet, så kroppen rekker å restituere seg. Men det er lettere sagt enn gjort med to ryggsekker på tilsammen 35kg. Det merkes spesielt godt jo høyere man kommer i fjellet. men jeg vil gjøre det som gamlekara:)

Jeg må si jeg er godt fornøyd med dagen. 900 høydemeter har jeg lagt bak meg, så nå har jeg slått opp leir på 3400moh hvor jeg ligger på en stein haug helt nede ved den ene brearmen som jeg skal følge videre i morgen for å sette ny leirplass ikke så langt fra "The barrels". Jeg er sliten etter en lang dag og har fått opp teltet, men det er utrolig godt å ligge med beina i det kalde brevannet hvor jeg kjenner at kreftene fylles på igjen! Jeg har en fantastisk utsikt over et kjempefint fjellområde. Det har vært strålende sol og +30 grader i hele dag, noe som kjentes da jeg gikk oppover. Drakk 6l vann i dag. I morgen ser jeg igjen resten av gjengen fra hotellet også.

Etter en times hvile tok jeg isøksa fatt og kastet drikkesekken på ryggen for en aklimatiseringstur oppover breen, og for å finne en bra rute å gå i morgen. Det er ikke spesielt energi besparende å gå frem og tilbake med tung sekk og lete etter pasasje mellom sprekkene.

For en fantastisk tur! Masse finesprekker, og noen så dype at de virker bunnløse, på det bredeste er noen 3m. Det som her er fint er at sprekkene er meget lette å se ettersom det er ren is. Det beste av alt er at jeg har hele greiene for meg selv, for her er det ikke et menneske å se. Nå har den gode gamle turfølelsen kommet tilbake! Man får litt den oppdager følelsen når man gjør noe som ikke alle andre gjør. Det var som jeg tenkte, mye sprekker. Jeg fant en passene rute tilslutt og ruslet ned til leiren igjen. Det var 2 personer på heisstasjonen som har fulgt hvert minste skritt helt til jeg kom ned igjen, for det er jo helt sikkert at her burde man vært 2 personer for å kunne arrestere et eventuelt fall.

Laget ny lader til camera batteri

breen jeg gikk opp for å komme til bace camp (5timer på 200høydemeter!)

Bace camp 3800moh på oversiden av "The barrels"

DAG 5 28/7

 I dag sto jeg opp tidlig og fant ut at laderen fra solcellepanelet hadde gått i stykker, så jeg laget en ny lader av telefonen som jeg måtte skjære av den ene siden på for å få plass til batteriet og ettersom det var samme volt styrke, virket dette fint! Man må bare finne løsninger og det er jo alltids gøy. Solen begynte å varme bra da jeg gikk av gårde oppover begynnelsen av ruten jeg hadde sett meg ut, men så begynte ting å bli værre... Mye værre enn jeg hadde trodd! Nå sto jeg midt i et minefelt av sprekker. Her var det bare å ta seg god tid, og når jeg tittet opp på heis-stasjonen på bortsiden fikk jeg se at publikum nå var på plass. Jeg ålte meg sakte men sikkert oppover, og måtte stadig over og rundt sprekker. Hittil hadde det gått greit, men når jeg trodde det værste var over, hadde det bare så vidt begynt!

Til nå hadde de fleste sprekkene vært lette å se, men nå var mange dekket av snø. Det var vanskelig å se om det var trygge snøbroer eller ikke, og mange steder var det alt for langt over til at jeg kunne hoppe over. Ved et par annledninger la jeg meg ned og så inn i sprekken og kunne se at det ikke var trygge snøbroer. Det betydde at jeg måtte prøve å finne en vei gjennom labyrinten der det var trygg is og fant stadig nye ruter der jeg kunne se at det var is. Der det ikke gikk ann å se måtte jeg bruke god tid til å stake for å finne ut om det var is under,men tilslutt stoppet jeg helt opp. Jeg hadde ingen annen vei å gå enn tilbake..! Her var det bare helt enormt mange sprekker og av de typene 1 - 3 meter brede og dype nok til å fylle en hel betaljon.

Jeg snudde og gikk et stykke ned igjen og inn en annen rute som var ganske tidkrevende, men jeg kom meg tilslutt på fast grunn opp i steinsrøysa. Kan vel med stor sikkerhet si at de 5 timene på breen er noen av de lengste noen gang, og så mye for 200 høydemeter opp! Totalt ble det 6 timer og 400 høydemeter, så nå har jeg slått leir på 3800moh.

Traff igjen mine venner fra hotellet:) Og etter kort rådslagning med Svante på "The barrels" så blir det hviledag i morgen pga. at jeg har kjørt meg så hardt de to siste dagene. Kroppen må få restitiure seg, selvom formen er fin nå så kan smellen komme fortere enn jeg aner, det har jeg fått erfare fra før.

Det som blir problemet når man kommer såpass høyt opp er at kroppen bruker mye lenger tid på restituere seg en det den normalt gjør, og flytter man grensene litt for mye så får man fort svi for det. Det er nok å drikke litt lite vann en dag eller gå med litt for høy puls, pluttserlig vil man kunne våkne eks. utpå natten med kjempe hodepine og utmattelse.

Må vel skryte litt av Herbalife (Bjørg-Anita er selvstendig distributør) Svante driver å tester det nå og testet det over Grønland(har hatt foredrag om det). Han er meget fornøyd og mente jeg skulle begynne.

Slapper av med widescreen

DAG 6 29/7

Har ligget å slappet av med en enorm widescreen i dag. Her går det ikke i tommer, men i tusen metre og det er så fint at de sender naturprogram hele døgnet! Maken til luxus! Mangler bare TV 1000 hjelper deg her nå:) Så ble klokken 15.00  og formen var fortsatt strålende fin, så jeg kunne ikke helt se meningen med å ligge her å kope lenger... Hadde jo hatt mange timer med hvile:) Så jeg pakket alt utstyret og forflyttet campen opp til 4000moh.

Hvis formen er bra i morgen skal jeg ta en tur oppover så langt jeg synes er OK, kanskje 4700 eller 4800moh, og ned igjen. Det er ikke så langt å gå fra teltplassen og opp til Traséen heller, hvis jeg snur meg og pisser litt hardt så er det der omkring:) Det er dette som er "the waiting game" walk high, sleep low. Det man vil ha mye av i høyden er røde blodlegemer som frakter oksigen rundt i kroppen og det vil trenges, på 4000moh er det 40% mindre oksigen en ved havnivå og på 5500moh er o2 innholdet i luften bare 50%. man lurer kroppen litt ved å gå høyt om dagen og sove lavere om natten, da jobber kroppen som om den fremdeles er på den høyden man har vært på dagtid, og man ligger lavere og trekker tykkere luft så kroppen jobber raskere og bedre. Drikking i høyden er også ekstremt viktig! Tommelfingerregelen er en liter vann per tusen meter over havet pr pr. dag som et minimum over 3000moh.

Det er overraskende lite folk på fjellet nå, det burde egentlig være ganske mye folk her nå.. Men det er alltid flere folk her i helgene, da kommer turistene som skal ta heisen opp til base camp for å ta noen bilder, og noen kjører snow cat oppover og står på ski ned igjen. Gikk oppover i stad, og brått får jeg øye på en i rasende fart nedover på ski. Han bråstopper foran meg. "Halla", sier han. "Å, er det deg", sier jeg. Det var en av to kamerater jeg traff nede i dalen her om dagen. Bare en av de skal ha med seg skiene opp, angrer litt nå på at jeg ikke leide med meg ski, men jeg hadde ikke orket å bære de helt i fra dalen og opp allikevel. De har camp 100 høydemeter lavere ned, og kompisen hans satt og leverte maten han nettopp hadde spist. Formen hans har ikke vært bra i dag..

Svante og gjengen veit jeg ikke hvordan det har gått med, de skulle prøve toppen i natt og rekiverte en snowcat som kjørte de fra The Barrels 3700moh og opp til 4700moh. Derfra skulle de gå. Ja, for det er helt vanlig det her, å bruke snowcat opp dit. Men det er noe jeg selv har lite lyst til, da lar jeg heller toppen gå fra meg. Alt skal gjøres for egen maskin.. Som Jeppesen sier: "Du veit det Eivind at det finnes ingen heiser i Himalaya!" Men jeg har jo full forståelse for at folk bruker både heis og snow cat når de er grupper, for å bedre toppsjansene og er det 4-6 i en gruppe er det jo kjedlig om ingen kommer opp pga. et par stykker som blir syke. Det er dette som er fordelen med å reise alene, da bestemmer man selv hva som passer best og hvordan og når ting skal gjøres. Planleggingen til en tur som denne er jo halve gleden.

Pastukhova roceks

DAG 7 30/7

Våknet med litt dårlig form, men det var over på et par timer. Jeg gikk en aklimatiseringstur oppover og forbi pastukhova roceks, som ligger på 4640mmoh. Gikk opp til 4800moh og satt der en stund før jeg gikk ned igjen. På veien ned tenkte jeg på at jeg i morgen bør etablere camp 2 på ca 4400moh. Det betyr en tung bæredag som jeg må ta det meget med ro, pga. at toppstøtet ikke er mer enn et par dager unna hvis været og formen holder. Nå hagler det store kuler på utsiden, og det tordner og lyner.

Jeg traff på "skigutta" igjen og de går antakeligvis for toppen natt til søndag..

Snow cat

Leir 2. 4300moh

DAG 8 31/7

Jeg stod opp kl 06.00 i dag tidlig, før solen var for varm og det var et fint skarelag på snøen. Gikk opp og etablerte leir 2 på 4300moh, som forhåpentligvis blir den siste før toppstøtet som blir i natt hvis været og formen holder.

Hmmm La meg se hva det er på tv i dag da, jo det er The snow cat truckers! Jeg møtte forresten en gruppe fra Norge i dag når jeg bar opp utstyret. De gikk rolig forbi meg på en aklimatiseringstur. Flere av de var fra Stavanger, de var 7 personer med guide. Jeg sier: "Jasså, er det nordmenn på tur?". "Hey, her er en nordmann! Men ka fan e du her aleine eller?", sier han ene. Så jeg fortalte hele historien, og de synes det var utrolig kult, men at jeg var helt aleine synes de var heftig! Når jeg så fortalte hvor mye turen hadde kostet meg, mistet de litt pusten, for 1/3 av prisen har jeg ordnet alt selv. Nå skal jeg sove videre så jeg har krefter i natt....

På vei oppover ca. 5200moh

Skyggen av Mont Elbrus i soloppgang

Toppen!

DAG 9 1/8

Toppen!

Endelig! Startet kl 02.45 og var på toppen 08.00. De jeg snakket med sa at jeg minst måtte beregne 6 timer opp, så det får jeg vel si er bra på tross av dårlig form, stygg hoste, snørr og nysing. jeg var nær ved å snu ca 200 meter fra toppen. Det sier vel sitt om formen. Men det som hjalp på motivasjonen var å gå og se rett ned på beina til en russer jeg møtte tilfeldigvis ca 1,5 t før toppen. han var også alene og vi tok følge. Det er ikke så mye som skal til på motivasjonen, bare å konsentrere seg om å sette den ene foten foran den andre er alt som skal til! Jeg, han og to andre russere var de fire første på toppen i dag tidlig.

Gikk forbi gruppen fra Norge som jeg hadde møtt tidligere en dag, paserte de på ca 4900moh, de hadde kjørt snow cat opp til 4700moh. Var helt sikker på at denne gruppen hadde snudd, men det fant jeg ut senere at jeg ikke kan ha vært ved mine fulle fem på vei ned igjen, ettersom jeg da hadde pasert de uten at jeg etter beste evne kan huske det? Bare en av de hadde snudd og gått ned igjen. Sånn kan det bli når man er veldig sliten og vil komme seg ned igjen, da blir man veldig fokusert på det neste målet, som da var teltet på 4300moh.

Når jeg kom ned stupte jeg inn i det varme teltet som solen stekte på, med dunjakke på! Jeg tittet ut og spydde og akkurat da kom det en beltevogn med vodkadrikkende folk. De tutet og vinket og lo mens de tok bilder av galningen med dunjakke i 25 varme. Det tok en stund før jeg kom til meg selv og fikk pakket sammen..

Når jeg skulle ned igjen fra fjellet så jeg dro jeg den store sekken etter meg med stavene ned bakkene på snøen, noe som virket bra! Jeg måtte jukse å ta heisen ned igjen, men det fikk vel heller gå siden jeg klarte å få alt opp, og kan med sikkerhet si at det kostet krefter.

Da var det rett på hotellet for en hundedusj. Etterpå dro jeg ut og spiste 2 store porsjoner med Jakk kjøtt og skylte ned det hele med 2 lite cola og et par pils, og vips så var jeg kvitt halsbrannen jeg hadde hatt de siste dagene! Etter det ble det 4 sjokoladeplater, potetgull og en halvliter cola til. Så nå var jeg i himmelen igjen.. ZZZ..

Formen ikke helt på topp etter toppstøtet.

Dag: 10 og 11  2-3/8

Det var først når jeg kom ned igjen og målet var nådd at jeg først skjønte hvor dårlig form jeg hadde vært de siste dagene. En sterk forkjølelse hadde satt seg og en del neseblod snørr og hoste, og øresus som heldigvis ble raskt borte etter at jeg kom ned.

Problemet er at man lett kan bli litt blind når man er så fokusert om å nå et mål, og sykdom blir bare skjøvet til side og fokuset rettet fremover. Man har jobbet så lenge for å klare det man har planlagt og det er en vanskelig avgjørelse å måtte avbryte noe man har reist så langt for og gledet seg så lenge til. Kjørte antagerligvis på litt for hardt når jeg bar alt utstyret opp fjellet og på 4300moh ble ikke formen noe bedre, og jeg burde ha flyttet litt lenger ned igjen, så hadde kansje formen kommet seg ettersom det da hadde vært lettere for kroppen å restituere seg.

På toppdagen var ikke formen bra og jeg syntes at alt var tungt, og fremdriften var ikke så bra som jeg ville, kroppen lystret ikke sånn jeg ville! hjalp litt med matpause på 5000moh. Burde antakerligvis ikke gått mot toppen denne dagen, men det er lett å være etterpåklok.

Dag: 12 4/8

Dagen startet kl: 03.00 med Rally transport ut til mineral Nye Vody og satte nå kursen hjemover, etter 3 flybytter og 4 flyplasser var jeg endelig hjemme igjen kl. 22.00 etter en kjempe fin og minnerik tur til et fantastisk fjellområde som jeg ikke kommer til å glemme.

Fikk ved flere anledninger oppleve at her i Russland lønner det seg å ha alle papirer i orden!

Info: